tirsdag 27. januar 2009

Norge er eid!!

Jeg satt her og lurte på hva jeg skulle skrive om.
så plutselig hørte jeg noe skrik ovenifra, og da kom det :

*trommevirvel*

Foreldre som er håndballfreaks.
Nå om dagen som snøen ikke faller mer, og Norge spiller seg oppover i VM eller er det EM, samma faen for min del, boltrer den eldre generasjonen seg fast i stua og jubler, gråter og kjefter pga tv'n. For meg er dette et moment som irriterer meg noe sinnsykt, jeg begynner å bli rimelig lei av settningen "ER DET MULIG?!!!" som jeg hører ca 10 ganger i løpet av en kamp, men dette kan variere på hvor bra eller dårlig de spiller. Det er greit at de liker det, synes det er moro osv, men de behøver ikke skrike og rope her hjemme av den grunnen, hvis de er så syyykt inni det, hvorfor ikke dra på en kamp i stedet, skal være enig at det er litt vanskelig nå, men da burde de kanskje dra et sted hvor man viser det på storskjerm, serverer øl og stemningen allerede er i taket. Men her hjemme burde det være rolig, hvert fall på denne tiden av døgnet (21.40), her har jeg en lillesøster som skal prøve, og jeg som er sliten etter 14 timer jobb til sammen på en dag.

Etter en fisk med 30 kg reker, 50 kg pigghå og sikkert 100 kg annen fisk + 1 time trening etterpå, det er ganske hardt.

Men, back to the case. Når jeg sitter her, prøver og høre på musikken min og snakke med folk i fred og ro over msn, så er det utrolig plagsomt med banking i gulvet, banning, jubling osv. Det setter nervene mine på vibrering, og tålmodigheten min på eksamen for å holde hodet kaldt.

Det værste er vel når Norge ikke vinner, greit de blir sure hvis jeg ikke har gjort noe i huset til å hjelpe til, men fytti helvete, når Norge taper er ALT 1000000ganger værre en noe annet, en sokk på gulvet, er som hele klesskapet skulle ligget på kjøkkenbenken, en halvspist brød skive som ikke blir spist opp, er som å kaste en hel gourmet middag i gulvet. Dette er vel hovedgrunnen til at jeg ikke liker at de er så inn i det.

Nå fikk jeg vite at de tapa mot polen også, da er det bare å håpe på det beste at jeg slipper og møte den face to face resten av dagen. da er jeg død som en overvektig katt ved en kebabsjappe.

Fisking dag to.
I dag har jeg da vært på båten igjen, dette var en ganske deilig dag på vannet, selvom det var enda trangere i dag enn i går, i dag var vi en kar til, som alltid skulle ha alt til sin fordel, og jeg som er så flink klarte å ta nytte ut av dette også. Det er helt greit med soving der, vi sover i tre timer, jobber i en time,
og dette skjer flere ganger, i dag var det dårlig med reker, men fy og mye pigghå (norsk hai, ser ut som en hai, bare super liten, til info for de som ikke visste det). De er rakkern meg sterke, de har en sånn nål oppå seg, så jeg var ganske nervøs med å leke med dem, men dette gikk bra etter hvert, jeg bare tok dem i halen, haha, men de var fortsatt ganske sterke. Vi fikk en breiflabb i dag også, da var jeg kjapt unna, det er verdens skumleste fisk, jeg svømmer gjerne med gjeng haier, men med en breiflabb, ikke faen, i helvete og stygge de er. Ellers var det helt greit.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg liker innleggene dine jeg, de er alltid morsomme:)<3

Anneli sa...

Jeg kan virkelig ikke fordra håndball/fotballfrelste foreldre som hyler og skriker :p ahah. Sykt enig med deg!