"akkurat som et postkort"

Jeg sliter.
Alt må bli gjort, og alt skal være ferdig til i morgen. Tale, Vin oppgave, rydde. og jeg har ikke begynt på noe.

SNØ
Snø er noe av det jeg ikke liker, det er greit med snø, så lenge det holder seg som snø, og ikke alt kommer med en gang. Når det har blitt til sørpe, dør jeg litt på innsiden.
Snø er greit å ha i fjellene og i skianlegg, ikke i byen hvor det bare ender med ulykke og sure mennesker.
Man skal kunne reise til snø, men den bør ikke komme hit.
Når jeg våknet til morgenen i dag, snødde det som ett reint ... og hodet tenkte "i dag rekker jeg hvert fall ikke skolen". Denne tanken viste seg å være korrekt og jeg sto i kø med bussen LANGT. Helt til jeg gikk av bussen og tok bussen til sandefjord.
Snø er en plage når det gjelder veier og gangfelt, man kan ikke gå på gangstien engang uten å bli søkk gjennomvåt av den helvetes sørpa, som gjør folket syke og svake. Men det er ikke bare snøen sin skyld, det har også noe å si med hvor dårlig kommunen måker, de måker jo som 3åringer midt i sandkassen med en spade av plastikk, full av sprekker. Humøret blir ikke skutt i været av snøen heller.
Alle sier "det er vakkert, det er fint med hvit jul, det er som å leve i et postkort", Det er fordi det ikke er grå sørpe på postkortene, man kan begynne å ta realistiske postkort og se hvor mange som blir solgt, det hadde ikke blitt solgt mange postkort om man hadde tatt et bildet i Gaza og prøvd å solgt det.
Og julen blir aldri hvit, den er også grå. I alle mine 17 år tror jeg ikke at jeg kan huske en knall hvit jul.


Takk.. det var det jeg hadde på hjertet i dag.