Jeg sitter her og klarer å freake meg selv ut.

Det er egentlig ganske sykt, men innerst inne har jeg stor lyst til å begynne på fotball igjen, ikke fordi jeg er dårlig form og slikt, men fordi fotball er utrolig moro.
Dra på turneringer, tap og vinn med samme sinn og ikke minst være våkne hele natten i et klasserom med hver vår sovepose.
For meg var det en livsstil for meg å trene, trena 4 av 5 dager i uka + 1 kamp i helga, da var det inkludert håndball også da.
Men for et morsomt liv det var, jeg hater kroppen min som ikke tåler det, og skulle ønske jeg kunne kaste den langt til helvete.
Jeg er jo ikke spesielt god i fotball, hvert fall ikke når det gjelder å score mål, der er jeg som en gitar uten strenger, også kalt helt ubrukelig.
Sport var utrolig moro, men det var en ting som ødela altfor meg, eller to ting.
Den ene var at jeg ble tatt av banen de siste sekundene fordi det var uavgjort og ble erstattet med en "bedre" spiller, som ikke klarte å ta i mot ballen, som gjorde at vi tapte, og da var det værste at jeg hadde scoret målet som gjorde stilling uavgjort.
Den andre var da vi ble delt inn i første og andre lag, selvom det var moro å spille på andre-laget var det liksom som om de ikke brydde seg om oss, og hadde all fokus på første laget.

Så fotball har mistet den sjarmen den hadde før, men forstatt det var moro, er moro og vil sikkert alltid være det.
Akkurat nå klarte jeg og overtale meg selv til å holde meg til fotball i gymtimen og på sletta i fritida.
snakkes.